Vi henter frem kvinner fra arkivene, både kvinner som har markert seg politisk og kvinner som deltakere i samfunnet generelt. Månedens dokument for september omhandler Bergens Kvinnelige Diskusjonsklubb.
9. februar 2014 er det 100 år siden «Bergens Kvinnelige Diskusjonsklubb» ble stiftet etter initiativ fra fru Helga Eide Parr. Klubbens formål var å fremme medlemmenes utvikling og trene opp deres evne til å uttrykke egne tanker. Dette skulle oppnås gjennom diskusjon av tidsaktuelle saker.
Stiftelsesmøtet hjemme hos Rikke Lindquist samlet 24 kvinner. Der ble klubbens første lover vedtatt og et styre ble valgt med slik sammensetning: Helga Eide Parr (formann), M. Laading (sekretær), Rikke Lindquist (kasserer), Julie Svendsen, fru Thora Monssen, Marie Berner Blydt og frk. Anna Sognnæs.
Klubben som bare var åpen for kvinner samlet 40 medlemmer på det første medlemsmøtet. Senere var klubben stadig fulltegnet og vel så det, med 150 medlemmer og mange på venteliste. Klubben hadde to representanter i «Bergens Kvinderaad» og var derigjennom medlem i det internasjonale kvinneråd I.C.W.
De første årene levde klubben en omflakkende tilværelse, inntil den i 1922 fikk faste møtelokaler i Domkirkens menighetshus.
Kvinnene møttes til diskusjoner og ofte med foredrag i tillegg. I løpet av de første ti årene hadde 65 foredragsholdere gjestet klubben. Forslag til foredragstema ble mottatt enten i klubbens spørsmålskasse eller via dagspressen. Ett av medlemmene har sagt dette: «Foredragene har vært så lødige og av så mangfoldig art at de kan ta pusten fra en».
Klubbens første ti-års beretning gir innsyn i hvilke foredrag som ble holdt på den tiden. Det var for eksempel: «Vor ægteskapslovgivning», «Samme undervisning for gutter og piker», «Om arvelighet», «Om den økonomiske ordning inden ekteskapet», «Om forbrydelse og straf», «Barn i By», «Om kredituvæsenet», «Kvinderne og valget», «Om ordningen av de høiere pikeskoler», «Boligråd», Politisk orientering», «Ninni Roll Ankers bok: Det svake kjøn», «Sædelighetsforbrydelser mot barn og kvinder» og mange flere. Noen av foredragsholderne var Frk. Elise Ottesen, frk. Schram Andersen, direktør Schielderop, frk. Tordis Castberg, dosent Edgar Schielderop og fru Betzy Kjeldsberg.
Årsmøtene hadde alltid innlagt en fest. Der var god oppslutning, og ikke minst var der god stemning. Festene bidro til at medlemmene ble godt kjent med hverandre. «For dem, som regelmæssig har besøkt klubbens møter og som er vokset fast til den, er den blit uundværlig. Den har været en kilde til megen glæde og hygge og man bringer jevnlig med derfra gode minder, nye tanker og erfaringer. Det indbyrdes forhold inden klubben har altid været det allerbedste og den er høist populær blandt medlemmene», skrev formann Julie Svendsen i 1924. Klubben arrangerte også sommerutflukter og juletilstelninger til hygge for medlemmene.
Diskusjonsklubben hadde som formål å fremme medlemmenes utvikling, men på mange måter tok samfunnsengasjementet overhånd, og det ble etter hvert nedsatt ulike komitéer som skulle arbeide med bestemte saker. I 1927 dannet klubben «Antialarmkomitéen». Komitéen gjorde forsøk på å få endret politivedtektene for å få «bukt med sunnhetsskadelig lyd og larm i byen». Med på laget i denne komitéen hadde de to klubbmedlemmene en lege og en forfatter. De fikk slutt på «bilhornets overhåndtagende misbruk», men klarte ikke å få endret politivedtektene. Samme år finner vi omtalt en form for demonstrasjon, da det «handlekraftige» medlemmet Helga Eide Parr satte i gang «mosjon» for en «Torvhall». Det ble skrevet henstillinger til bystyret om saken hvor ett av argumentene som talte for en slik hall i Bergen, var at Stavanger hadde «en praktisk liten fiskehall».Videre banet de aktive kvinnene vei for byens Mødrehygienekontor som ble en realitet i 1935, og gjennom nok en komité arbeidet kvinnene for å bedre samarbeidet mellom skole og hjem.
Klubben var ikke virksom under andre verdenskrig, men ble på et vis holdt i live med studiesirkler «bak blendingsgardinet».
Kvinnenes samfunnsengasjement avtok ikke med årene. Tvert i mot. Det gjenspeiles i foredrag som er holdt i nyere tid. Her trekker vi frem noen få: «Nattvarmestue for kvinnelige uteliggere», EF og velferdsstaten», «Eventyr av H. C. Andersen». Blant foredragsholderne var kjente personer som Arild Haaland, Thomas Breivik og politimester Rolf B. Wegner.
De friske og samfunnsengasjerte kvinnene hadde i 1996 diskutert i over 80 år, og diskuterte på det tidspunktet fremdeles. Klubben var opprinnelig et sted hvor spesielt hjemmeværende kvinner skulle ha et sted å lære om samfunnet. Samfunnet har imidlertid utviklet seg slik at de fleste kvinner er yrkesaktive og foreningslivet er mer mangfoldig enn tidligere. Medlemstallet har gått sterkt tilbake. Med bare ca 40 aktive medlemmer, fryktet de derfor i 1996 at klubben ikke hadde et langt liv foran seg.
Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter «Bergens Kvinnelige Diskusjonsklubb». Arkivet er for perioden 1914 - 1999 og inneholder fyldige forhandlingsprotokoller, møtereferat, medlemsprotokoller, korrespondanse, regnskap, noen foto m.m. Om kvinnene diskuterer fremdeles, fremkommer ikke i arkivet, men det kunne vært artig å vite.
Vedlegg
Kilder
- BBA-2950 Arkivet etter Bergens Kvinnelige Diskusjonsklubb, Bergen Byarkiv