Månedens foto er hentet fra arkivet etter Landbrukskontoret, Bergen kommune. Fotoene er fra jubileumssjået for hest og storfe på Nesttun 9-11. juni 1958. Jubileet markerte at det var 100 år siden første dyreskue i Hordaland ble avholdt på Voss. Skuet skulle være et minne om dette, og en markering av utviklingen i jordbruket etter 1858. Hester, kyr, griser og høns fra flere vestlandsfylker møtte. Skue for småfe ble holdt på Voss 7. oktober 1958.
I 1958 var Fana ei bygd der jordbruk fremdeles var ei viktig næring. Selv om bygging på jordbruksland hadde startet for fullt på 1950-tallet, var det flere rimelig intakte jordbrukseiendommer nær kommunesenteret Nesttun. Fana jordstyre nevner i sin årsrapport for 1958 at 78,5 dekar mark ble nydyrket, og at 29,4 dekar dyrket jord ble grøftet, og 24,3 dekar jord ble overflatedyrket. Det ble gitt tilskudd til 14 siloer. I 1958 ble i overkant av 200 parseller til hustufter fradelt gårdsbruk. De fleste på nokså simpel mark. Men den store pågangen etter byggetomter bekymret likevel jordstyret, for enkelte bra gårdsbruk hadde allerede blitt nokså oppdelt. Selv om det fremdeles ble dyrket ny jord i Fana, kunne neppe nydyrking kompensere for tapt jordbruksland.
Jubileumsfeskuet i 1958 ble arrangert av Hordaland landbruksselskap som fikk økonomisk støtte på omlag 200 000 fra Fana kommune til å ruste opp Bergen travpark. Landbruksselskapet bidro selv med 25 000 til bygging av staller. Travparken på Nesttun egnet seg godt til slike arrangementer, og den pleide å bli brukt som utstillingsplass. Det ble reist permanente fjøs og staller våren 1958, og installert teknisk utstyr som kunne brukes ved senere feskuer.
Det var meldt inn 483 dyr til skuet, men ikke alle møtte. Utstillerne kom fra Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det var mest hester og storfe som ble stilt ut, men det var også en del griser og høner med. De fleste dyrene hadde allerede mottatt høye utmerkelser, og kunne ikke regne med høyere premier, så skuet ble aller mest en storveies demonstrasjon av husdyravl i Norge. Deltakelse ga høye utlegg for utstiller, spesielt for dem som hadde lang reisevei. Det viktigste var å vise frem topp avlsdyr som var gode representanter for nivået i norsk jordbruk, og selve bondeyrket.
Fylkesmann Mons Lid sto for den høytidelige åpningen den 10. juni. I talen kom han inn på overgangen fra selvberging til salgsproduksjon i vestlandsjordbruket. Denne overgangen førte til en styrking av husdyrproduksjon og avl på Vestlandet, noe utstillingen avspeilte.
Været viste seg fra sin beste side dagene utstillingen varte. Det var flere klasser og grupper dyr som ble bedømt. En av de mer spesielle var klassen for eldre kyr; kyr som ikke lenger var flotte å se på grunnet høy alder, men som hadde produsert særdeles mye melk. Disse var ikke møtt frem til vanlig bedømmelse, og var mer som æresgjester å regne. Alle fikk gavepremie og diplom for sin innsats. For storfe ble det delt ut 52 førstepremier.
På utstillingsplassen var det flere underholdningsinnslag. Divisjonsmusikken bidro med hornmusikk, og bunadskledde barn hadde oppvisning. Premierte dyr ble samlet i sine klasser for fremvisning, og foran hver klasse gikk det bunadskledde ungdommer med navneskilt for klassen. Et slikt opptog ser en på fotoet som er månedens foto.
Det ble arrangert festmiddag på Stend om kvelden den 10. juni. Her ble det holdt flere festtaler der det historiske grunnlaget for godt husdyravl i Norge ble poengtert.
Jubileumsskuet i 1958 ble regnet som særdeles vellykket. Utstillingsplassen på Nesttun finnes ikke lenger, den forsvant da Bergen travpark ble flyttet til Åsane i 1986. Der travbanen lå tidligere er det nå en idrettsbane.
Kilder
- Hordaland Landbruksselskap. 1811-1911-1961. «Jordbruket i Hordaland i nyare tid.» Joh. L. Lofthus. Bergen 1961.
- Arkivet etter Landbrukskontoret. Bergen kommune. BBA-A-2919-Daa1-05.
Les mer