Det nye rådhuset, tegnet av Erling Viksjø allerede i 1953, var ennå ikke reist i 1970. Jubileumskomiteen måtte derfor rigge seg til i det gamle rådhuset fra 1558, noe som kledde 900-årsjubileet ganske godt. I arkivet etter jubileumskomiteen finner vi et foto av kontoret, et lite krypinn med plass til det aller nødvendigste. Bak skrivebordet, i avslappet positur finner vi Carl O. Gram Gjesdal, byjubileets generalsekretær i årene 1968 til 1971.
Selv kalte han seg «en bergenser med sordin» (BT, oktober 1975), og røpet sin kjærlighet til byen i stillferdige, men dedikerte ordelag. Han håpet at det fantes et Bergen i himmelen, filosoferte han i et intervju, for han hadde i tilfelle tenkt seg dit.
Carl O. Gram Gjesdal ble født i Bergen i 1921, og da han ble utnevnt til generalsekretær for byens 900-årsjubileum kom han direkte fra sjefsredaktørstillingen i Morgenavisen. Han er siden kjent for å ha utgitt en rekke bøker om Bergens historie.
Han satte sitt preg på arkivet etter jubileumskomiteen. De fleste dokumentene bærer naturlig nok hans signatur, og en stødig, varm og engasjert penn. Kjært barn har mange navn, sies det. Brev til generalsekretæren innledes som oftest med «kjære Calle» «kjære COGG», «kjære Gram-Jodd». Han tituleres stadig som jubileumsgeneral, og korrespondansen er ofte personlig. Klok som han var, fikk han engasjert en dyktig sekretær som sørget for at de dokumentene vi legger fram i 2020, femti år etter feiringen, fortsatt kan glede og opplyse oss.
Jubileumskomiteen bestod ellers av en rekke dyktige personer, med formann Peter B. Namtvedt i spissen. Formannskapet overvåket det hele fra kulissene, sammen med ordfører Ragnar Juell Morken. Men det er Carl O. Gram Gjesdal som trer fram som byens vert og frontfigur i jubileumsåret 1970.
