Gerhard Armauer Hansen er verdenskjent som oppdageren av leprabasillen, og i flere land bærer sykdommen hans navn: «Hansen’s disease». Han ble født i Bergen i 1841, og vokste opp i Kroken ved Mariakirken, som nummer 8 i en søskenflokk på 15.
I 1859 dro han til Christiania for så å studere medisin. Han avla sin medisinske embetseksamen i 1866. Bergen var på midten av 1800-tallet sentrum for forskningen rundt spedalske i Norge. Armauer Hansen ble etter hvert lege for alle de tre leprasykehusene i Bergen, og fra 1875 og til han døde var han overlege for den spedalske sykdom.
Ikke arv, men basiller
De fleste mente på denne tiden at spedalskhet var en arvelig sykdom. Det at kroniske sykdommer kunne være forårsaket av mikroorganismer var den gang en ganske ny oppdagelse. Det var Armauer Hansen som gjennom sine studier klarte å påvise leprabasillen. I 1873 oppdaget han noe han kalte for stavformede celler eller elementer i spedalske knuter. Han antydet at dette kunne være bakterien som forårsaket sykdommen, og i dag vet vi at det var leprabasillen han identifiserte. Armauer Hansen var senere med på å utarbeide den norske lepralovgivningen, og han var frontfigur i det internasjonale lepraarbeidet.
Minnet på Museet
Armauer Hansen døde i Florø 12. februar 1912, mens han var på en inspeksjonsreise. Han ble gravlagt på statens bekostning 17. februar. Minneseremonien ble holdt på Bergen Museum, i hallen som i dag er inngang til Naturhistorisk Museum. Rundt 200 mennesker var til stede, og det ble blant annet fremført en spesialskrevet kantate. Kantaten finner du gjengitt på Bymuseets nettside. Armauer Hansens urne ble senere støpt inn i sokkelen på bysten av ham i Muséhagen, som var blitt reist i 1901.
Lepraarkivene i Bergen står på UNESCOs liste Memory of the World, fordi arkivene representerer en unik medisinsk historie. Dette er arkivmateriale fra flere leprainstitusjoner, og de oppbevares på Bergen Byarkiv, Statsarkivet i Bergen, Lepramuseet St. Jørgens Hospital og Medisinsk-historiske samlinger i Bergen.
Månedens dokumenter
Dokumentene vi har valgt ut er fra arkivet etter St. Jørgens Hospital, og forteller om de undersøkelsene og studiene Armauer Hansen drev i tiden rundt oppdagelsen av leprabasillen. Ikke alle dokumentene er datert, men de datoene som finnes er fra 1871, 1874 og 1875. Det går ikke klart frem av dokumentene hvorvidt de er skrevet/tegnet av Armauer Hansen selv.
Det ene dokumentet inneholder tre sider notater knyttet til forsøk på kaniner. Armauer Hansen gjorde en rekke forsøk for å vise at lepra var smittsomt, blant annet ved å pode inn leprøst materiale på kaniner. Han podet også inn lepramateriale på mennesker, både på seg selv, på andre leger, assistenter og på pasienter. Forsøkene ga ikke noe resultat. I 1880 ble han dømt for å ha podet inn lepramateriale på en pasient uten hennes samtykke.
De andre dokumentene er et utvalg små skisser, trolig utarbeidet etter undersøkelser i mikroskop, noen muligens i forbindelse med obduksjon av pasienter. Enkelte av dem har påskrifter som forteller hva det er, andre ikke.
Arkiv
- A-0313 St. Jørgens Hospital, volum Eb:5 (mappe 2: Diverse leprategninger og medisinske notater).
Andre kilder
- «De fattige Christi Lemmer» Historien til Stiftelsen St. Jørgen, Red: Svein Aage Knudsen, Bergen 1991.
- Yngve Nedrebø: Lepraarkivene i Bergen
- Nettutstilling, med digitaliserte kilder
- Lepramuseets nettside
- Nettutstilling om Armauer Hansen utarbeidet av Bergen Offentlige Bibliotek
- Store Norske Leksikon, om Armauer Hansen
Vedlegg