Vi henter frem kvinner fra arkivene, både kvinner som har markert seg politisk og kvinner som deltakere i samfunnet generelt.
Ved kommunevalget i 1901 hadde norske kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg. Stemmeretten var begrenset, og avhengig av enten egen eller mannens inntekt og betalt skatt. Dette var også første gang kvinner kunne velges inn i kommunestyrene. I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg, i 1910 allmenn stemmerett ved kommunevalg, og til slutt i 1913 allmenn stemmerett på linje med menn.
Kampen for kvinnelig stemmerett hadde startet allerede på 1880-tallet. Norsk kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, Bergen kvinnesaksforening året etter, 14. april 1885. Kravet om kvinnelig stemmerett var imidlertid radikalt. Det var også uenighet innad i kvinneorganisasjonene om hvordan man skulle gå frem for å oppnå målet om kvinnelig stemmerett. De mest radikale gikk inn for allmenn stemmerett, mens andre mente det var lurt å starte med begrenset stemmerett og deretter arbeide videre for allmenn stemmerett. Motstanden mot å innføre kvinnelig stemmerett var stor, og mange mente at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning. Til slutt var det den mer moderate linjen som førte frem, da det i 1901 ble innført begrenset kvinnelig stemmerett ved kommunevalg. Innstillingen ble vedtatt i Odelstinget med 68 mot 17 stemmer 10. mai 1901, og til slutt også i Lagtinget 25. mai, med 15 mot 14 stemmer.
Bergen kvinnesaksforening hadde ikke kvinnelig stemmerett på programmet da foreningen ble etablert i 1884, noe som var en skuffelse for de yngste og mest radikale. Likevel støttet de opp om kampen, og det ble holdt både stemmerettsforedrag og diskusjonsmøter. Da kvinner fikk kommunal stemmerett i 1901 slo de seg sammen med andre kvinneforeninger og holdt møter der det ble orientert om kommunale spørsmål og om de nye rettighetene og pliktene som fulgte med stemmeretten. Foran valget ble det også åpnet et opplysnings- og valgkontor for kvinner fra alle partier.
Ved valget kom det inn seks kvinner i kommunestyret i Bergen og en i Årstad. Kvinnene hadde ulik bakgrunn og stilte til valg for ulike partier. Noen hadde vært aktive i kvinnesaksforeningen i mange år, andre ikke. I Årstad ble Martha Falch valgt inn i kommunestyret, i Bergen Julie Mohr, Elisabeth Espenak, Signe Gullaksen, Marie Michelsen, Anna Steineger og Gina Heggelund. I dag er de fleste ganske ukjente, den gang var de pionerer. Månedens dokument for mars er tre sider fra «Forhandlingsprotokol vedkommende valg paa kommuneræpresentanter for Bergens by, 1901-1925», fra arkivet etter valgstyret i Bergen. De viser en oversikt over alle representantene som ble valgt inn i kommunestyret i Bergen i 1901, deriblant de nevnte kvinnene.
I forbindelse med Stemmerettsjubileet har Bergen Byarkiv bidratt til dugnaden «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene» på lokalhistoriewiki.no. Dugnaden er et samarbeid mellom Riksarkivet og Norsk lokalhistorisk institutt, og målet er å samle så mye informasjon som mulig om de første kvinnelige representantene i 1901. Bergen Byarkiv har lett frem en rekke nye opplysninger om de syv første kvinnene i Hordaland, og artiklene er nå publisert på lokalhistoriewiki.no (se lenker i faktaboks).
Kilde
- «Kvindestemmeretten», av doktor Marie Kjølseth, i Norske Kvinder bd. I, s. 90ff.
- «Bergens kvindesagsforening. 1885-1914.», av Dorothea Merlees, i Norske Kvinder, bd. I, s. 85ff.
Arkiv
- Bergen kommune. Valgstyret 1814-1971. BBA A-0614
Vedlegg
De syv første kvinnelige representantene i Hordaland
- Julie Mohr
- Elisabeth Espenak
- Signe Gullaksen
- Marie Michelsen
- Anna Steineger
- Gina Heggelund
- Martha Falch