Bergen byarkiv forteller

Kvinner i streik

11. juni 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på linje med menn. Det vil Byarkivet markere. Månedens dokument 2013 vil derfor ha fokus på kvinner.

Vi henter frem kvinner fra arkivene, både kvinner som har markert seg politisk og kvinner som deltakere i samfunnet generelt.

I 1906 streiket de kvinnelige arbeiderne ved Fagerheims notfabrikk med krav om én time kortere arbeidsdag. Sammen med Kvindelig arbeiderforening dannet kvinnene en komité som skulle forhandle med fabrikkeierne. Det oppstod uroligheter, og streiken fikk store oppslag i pressen. Til sist ble kravet innfridd, men noen av kvinnene måtte betale dyrt, med fengselsstraff.

I siste halvdel av 1800-tallet kom flere og flere kvinner inn i yrkeslivet. De var som oftest ufaglærte, inntekten var tenkt bare som en tilleggsinntekt for familien og de tjente halvparten så mye som mennene. Derfor ble kvinner en ettertraktet arbeidskraft, særlig innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien og tekstilindustrien. Rundt 1900 utgjorde kvinnene 65% av alle ansatte i tekstilindustrien, men bare et fåtall av dem, 13%, var organiserte.

Fagerheims notfabrikk startet produksjonen i 1873 med 20 arbeidere. Fabrikken lå på Fagerheim på Krohnsminde. I 1904 kjøpte firmaet Sunde & Hansen fabrikken.

Arbeidsdagen var lang, 13 timer: fra kl. 06.00 til 19.00 med halv times frokostpause og en times middagspause. Den 31. januar 1906 krevde derfor de kvinnelige arbeiderne én time kortere arbeidstid. Eierne gikk ikke med på kravet, og kvinnene sa opp sine plasser. I avisen Arbeidet kan vi lese at ”Det er dog ellers spot og skam at hæderlige arbeidersker, hvoraf hver enkelt i aarenes løb ganske sikkert har oparbeidet adskillige tusende kroner for det rige firma, skal være nødt til at streike for at faa en saa urimelig lang arbeidstid forkortet en liden smule.”

Et par uker senere møtte de streikende kvinnene frem på arbeidsplassen og hentet tilgodehavende lønn. Etterpå jagde politibetjent Kvinge dem av gården, ”Saa raat og brutalt gaaes der altsaa frem i det ”frie” kongerige Norge i aaret 1906.”

Eierne satte nå sin lit til at det kunne skaffes ”skruebrækkere”, dvs. streikebrytere, eller ”de arbeidsvillige” som de konservative avisene omtalte dem. De streikende dannet derfor sammen med Kvindelig arbeiderforening en komité som skulle forhandle med eierne samt forsøke å få de 3-4 kvinnene som fortsatt arbeidet til å delta i streiken. Forhandling kom ikke i gang, og streikebryterne ville fortsette å gjøre ”forrædertjeneste”.

Arbeiderforeningen tok også initiativ til støttearbeid for å samle inn penger til streiken. Den 3. mars arrangerte foreningen en matiné i Folkets hus. Det ble fremført sang av sangforeningen ”Freya”, Marie Eriksen fra Eldorado teater og frøken Haglund. Hr. Strømmen og Rico Olsen danset ”springdanse”. De streikende fikk også pengestøtte fra Den typografiske forening og fra Stenarbeidernes forening.

Men så den 6. mars kom det til store ”Tumulter” ved Fagerheims notfabrikk. Dagen før var det blitt utdelt flyveblader på verkstedene i Viken med oppfordring om å møte ved fabrikken for å demonstrere mot streikebryterne. Politibetjent Kvinge stengte inngangsporten og varslet eierne. Straks etter kom det en stor flokk på 3-400 mennesker, sprengte porten og «kringsatte» fabrikkbygningen. Flere kom seg inn i bygningen via taklukene. De mannlige arbeiderne, som ikke var i streik, protesterte, men ble satt på dør, det samme ble de kvinnelige streikebryterne. «Tumultanterne» knuste flere vinduer. En del skoleungdommer kastet, i følge Morgenavisen - stein på vinduene, men i følge Arbeidet var det snøballer. Det ble rekvirert politiassistanse fra byen, og politiinspektøren, en vaktmester og en konstabel ankom. Etter hvert forlot demonstrantene området og fortsatte nede i Viken med «Skrig og Skraal».

Politibetjent Kvinge fikk en del merker og skrammer, mens arbeidsformann Halvorsens kone besvimte av frykt for at hennes mann skulle bli forulempet. Skoleelevene fikk ris på baken og rapp på fingrene. Arbeidet på fabrikken ble innstilt fordi man ikke ville utsette arbeiderne for flere ubehageligheter.

Seks kvinner ble stilt for retten, deriblant formannen i Kvindelig arbeiderforening, Helene Thomsen. Tiltalen gikk ut på ulovlig spredning av løpesedler, innbrudd på notfabrikken og trakassering av politi og streikebrytere. Helene fikk 60 dagers fengsel, tre andre fikk 50 dager hver, en fikk 30 dager og den siste ble frikjent.

Den 15. mars var streiken over. Ordføreren i Årstad, Hallvor Kloster, hadde meglet. Kvinnene oppnådde én time kortere arbeidsdag. Mandagen etter gikk kvinnene på arbeid igjen, men nå - til bare en 12-times arbeidsdag.

For hundre år siden, i 1913, hadde fabrikken i følge Bergen fabrikktilsyn 48 ansatte, halvparten kvinner og halvparten menn. Kvinnene og mennene ved både denne fabrikken og ved andre fabrikker fikk etter hvert kortere arbeidsdager: I 1915 innførte en ny arbeidervernlov 10-timers arbeidsdag, i 1919 kom 8-timersdagen. Kvinnene ved Fagerheims notfabrikk bidro ved sin innsats og streikevilje til denne utviklingen.