Det var der handelen mellom kjøpmenn og byens befolkning foregikk, båter med varer og mennesker seilte inn og ut. Kaier og sjøboder var opprinnelig i kjøpmennenes eie, de hadde selv ansvar for vedlikehold og sikkerhet. Etter hvert meldte det seg et behov for et overordnet organ med ansvar for hele havnen og i 1735 ble havnekommisjonen stiftet og en havnefogd ansatt.
Havnekommisjonen ble etablert 2. november 1735 etter kongelig forordning av 16. september samme år og skipper Claus Ocken (1685-1757) ble ansatt som byens første havnefogd. Havnefogden skulle fungere som oppsynsmann for havnen, mens kommisjonen ville føre tilsyn med at han skjøttet sine plikter. Etter hvert ble termene endret til havnestyre og havnekontor.
Havnekontoret ble stadig tillagt nye oppgaver og havneområdet ble stadig utvidet. Nye enheter som utdypningskommisjon, havneingeniør, havnekasse, minelos, havneradio, sjøflyhavn, havnefyr kom til. Havnevesenet hadde fra starten av som hovedoppgave å påse at havnen var forsvarlig vedlikeholdt. Trafikken på havnen måtte foregå uhindret, broer måtte åpnes og båter anvises kaiplass eller fortøyningsbøye. Flere tjenester var avgiftsbelagt, som kaiavgift, bøyeavgift, molopenger osv. I Bergen skulle et eventuelt overskudd gå til fattigvesenet og til byens sykehus.
Den første møteboken for Havnekommisjonen 02.11.1735 - 07.06.1819. Fra arkivet etter Havnestyret, A-0740 Aaa: 1.
Fartøy som måtte tømme ballast måtte anvises til en godkjent og merket ballastplass. Videre måtte det ordnes med moringer, bøyer og ringer. Det skulle ellers foretas årlige opplodninger av havnen og oppmudring når det trengtes. Utdypningskommisjonen/muddervesenet av 1754 skulle sørge for oppmudring for å holde havnen farbar.
Havnevesenet sørget for at lossing og lasting skjedde i ordnede former, og videre utøvdes tjenester som sleping, vannleveranse, og i nyere tid tjenester som strømleveranse og kranutleie m.m. Det ble holdt vakt og tilsyn med vann og vær, og videre med fyr, med skip i karantene, med havnefjøset, og med fløttmennene og deres virksomhet. Og endelig skulle havnevesenet påse at gjeldende havnebestemmelser ble respektert. Fra 1890-årene fikk derfor havnebetjentene en viss politimyndighet.
Fotoserie med et lite utvalg av foto fra arkivene etter Bergen havnevesen.
Med tiden tillå det havnevesenet diverse planarbeid, og behandlinger av ulike byggesøknader o.a. Dette gjelder både egne og andres, det vil si både privatpersoners og offentlige etaters, anlegg. Etter hvert hørte også oljevern og ulike utredninger, analyser og rapporter med til virksomheten.
Arkivene etter havnevesenet inneholder blant annet møtebøker, kopibøker, postjournaler og sakarkiv. Seriene dekker tidsrommet 1735 til 2009 og er en sentral kilde til havnevesenets administrasjon. Videre finnes et stort antall registreringsprotokoller som fartøysrapporter, skipsanløpsprotokoller, posisjonslister, meldeprotokoller, skipslister, dagbøker for skip ankommet i konvoi under 1. verdenskrig, vaktjournaler for minelosen under 2. verdenskrig, losprotokoller, cruiseanløpsregistreringer m.m. Materialet, fra 1873 til 2010, gjør det mulig å følge all nasjonal og internasjonal trafikk over Bergen havn i en lang og omskiftelig periode. Arkivene inneholder ellers et rikholdig regnskapsmateriale fra 1754 til 2003, hvor vi kan følge økonomiske konjunkturer, prisutvikling på ulike varer og tjenester, inntektsgrunnlag m.m.
I 1990 inngikk Bergen havnevesen et samarbeid med 10 nabokommuner og skiftet navn til Bergen og Omland Havnevesen (BOH). Samarbeidskommunene består av Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden.
Flere utvalgte arkivstykker fra Havnevesenets arkiver:
Den første møteboken for Utdypningskommisjonen 19.11.1754 - 24.08.1824. Fra arkivet etter Havnestyret, A-0740 Aaa: 2.
Fartøyjournal 02.06.1940 - 31.10.1943. Fra arkivet etter Havnekontor/ havnefogd, A-0742 Ib: 24.
Les mer
- Kulturrådet - Arkiva etter Bergen havnevesen 1735-2012
- Byarkivets oppslagsverk <oVe> inneholder flere artikkler knyttet til Bergen havnevesen.
- Du kan bla i fartøyskjema/skipsregister som viser skipsanløp i Bergen havn i årene 1941-75 på Digitalarkivet: A-0742 serie Hac 1- 40
- På nettsiden vår kan du lese om «Bergen Havnekontors dagbøker 1914-1918».
- I artikkelen «Dokumenter fra okkupasjonstiden» er losprotokollene for Bergen fra 1. januar 1937 til 31. januar 1947 lagt ut.
- Byarkivet har publisert to digitale fortellinger på Digitalt fortalt som har tatt utgangspunkt i arkivmateriale etter Bergen havnevesen, «Byen brenner - nye muligheter» og «Isbjørn på tur i Bergen».