Bergen fungerte som opplagssted og eksportmarked for denne virksomheten, som var en svært viktig del av byens næringsgrunnlag.
Fra midten av 1300-tallet ble handelen dominert av kjøpmenn fra Hansaforbundet. I tråd med forbundets gradvise nedgang begynte bergenske borgere i løpet av 1600-tallet å kjøpe handelsstuer på Bryggen i Bergen.
I første halvdel av 1700-tallet havnet flertallet av handelsstuene på Bryggen i borgernes eie. Da Det Norske Kontor ble approbert av Kongen ved anordningen av 7. oktober 1754 var 53 handelsstuer eid av Bergensborgere, mens fire stuer fortsatt var i hanseatisk eie.
Møtebok for oldermannskapet 1755-1877. Fra arkivet etter Det Norske Kontor. (A-0585/A/L0001). Flere protokoller under artikkelen.
Det Norske Kontor
Handelsorganisasjonene og kjøpmennene på Bryggen i Bergen var sentrale aktører i Nordlandshandelen. Det Norske Kontor var en unik organisasjon i norsk sammenheng. I litteraturen har den blitt omtalt som en videreføring av det hanseatiske kontoret. Båndene til de tyske hansastedene virker fortsatt å ha vært tette. De fleste av Kontorets medlemmer var enten født i tyske områder eller av tysk avstamning.
Frem til 1837 kan man på bakgrunn av fortegnelsen over uteksaminerte geseller se at en stor andel av rekrutteringen til Kontoret fortsatt kom fra de tyske områdene. Selv om det var bergensborgere som stod for Nordlandshandelen etter 1754 sikret de tyske innflytterne et fortsatt internasjonalt snitt til Kontoret, både språklig og kulturelt.
Arkivene etter handelen
Bergen Byarkiv og Universitetsbiblioteket i Bergen oppbevarer til sammen en stor, men godt avgrenset og nasjonalt unik del av Norges dokumentarv. Arkivene kan grovt sett deles i fire grupper; Arkiver knyttet til de spesifikke nordlandshandlerne, arkiver knyttet til handelsorganisasjonene på Bryggen, arkiver knyttet til enkelte gårder på Bryggen og arkiver med en løsere tilknytning til Bryggen.
Nordlandshandelsarkivene er unike kilder til fiskehandelen i Bergen, til de tette handelsforbindelsene med Nord-Norge og interne forhold på Bryggen. Materialet spenner over en periode på over 350 år, fra cirka 1577 til 1942. Hovedvekten av materialet stammer fra 1700- og 1800-tallet, og da spesielt fra perioden etter opprettelsen av Det Norske Kontor i 1754.
Dokumentene har også estetisk, stilistisk og lingvistisk verdi. Skriften er gotisk og inneholder en del tekster skrevet på nedertysk. Nordlandshandelsarkivene er en kilde til bergensernes identitet, også som en følge av den språklige påvirkningen som den tyske tilstedeværelsen medførte. Arkivene har en stor kulturell og historisk verdi for Bergen og for landet forøvrig.
Flere utvalgte arkivstykker fra Nordlandshandelsarkivene:
«Kuranten» - fastsatte priser på inngående og utgående nordlandsvarer i perioden 1842-1861. Fra arkivet etter Det Norske Kontor. (A-0585/Rd/L0001)
«Nordfaruttrekk» - oversikt over hver enkelt kundes kredit og debit 1816-1843 for hvert stevne (ikke komplett). Arkivet etter Berendt og Berendt Chr. Vedler. (A-0619 Ra:1)