Mot slutten av 1800-tallet ble det stadig større oppmerksomhet om de kritikkverdige arbeidsforholdene i industrien, og i 1885 ble det nedsatt en arbeiderkommisjon som skulle utrede en lov om tilsyn med fabrikker. Loven ble vedtatt i 1892 og inneholder bl.a. en rekke bestemmelser om bruken av barnearbeid i fabrikker og lignende virksomheter. Dette hadde vært et av de mest omdiskuterte emnene i forarbeidet til loven. Ikke om barnearbeidet skulle begrenses, men hvor strengt det skulle reguleres. Mange mente det var sunt for barn å arbeide ved siden av skolen.
Barnearbeid i industrien
Fabrikktilsynsloven fra 1892 og den reviderte loven fra 1909 fikk stor betydning for bruk av barnearbeid i industrien. Til da hadde det ikke vært uvanlig at barn ned i 10-års alderen, og noen ganger yngre, arbeidet i fabrikker. De var billig arbeidskraft og mange fattige familier var helt avhengige av at også barna bidro til en vanskelig familieøkonomi. Barnearbeid var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene, men det var også en del barn som arbeidet i tekstilindustrien, i verksteder og i jernvareproduksjon. Arbeidsforholdene var ofte helsefarlige, arbeidsdagene lange og slitsomme og nattarbeid var ikke uvanlig, noe som i stor grad gikk ut over skolegangen.
Fabrikktilsynsloven av 1892 forbød industrielle virksomheter å ansette barn under 12 år og reduserte tillatt arbeidstid for barn under 18 år. Barn mellom 12 og 14 år kunne nå arbeide inntil seks timer daglig og unge mellom 14 og 18 år inntil 10 timer daglig. Nattarbeid ble som hovedregel forbudt.
Med den nye fabrikktilsynsloven fra 1909 ble arbeidstiden for barn ytterligere redusert. Samlet skoletid og arbeidstid for barn skulle nå ikke lenger overstige syv timer daglig. Som følge av lovgivningen ble barnearbeid gradvis redusert utover på 1900-tallet.
Stedlige fabrikktilsyn
Fabrikktilsynsloven skulle forebygge ulykker og helsefare i fabrikker, bergverk, gruver o.l., men ble i 1909 utvidet til å gjelde all industriell virksomhet som anvendte industriell drivkraft av en viss størrelse samt håndverkervirksomhet med minst fem arbeidere. For å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven ble overholdt, ble det ansatt statlige fabrikkinspektører og opprettet stedlige kommunale tilsyn.
Bedrifter og virksomheter var pålagt å levere meldinger om drift og ansatte til de stedlige fabrikktilsynene. Skader og arbeidsulykker måtte rapporteres, og bedriftene skulle sende lister over barna de hadde i arbeid. Både fabrikktilsynet og fabrikkinspektørene skulle ha rett til uhindret adgang til et hvert anlegg som var omfattet av loven og regelmessig foreta uanmeldte bedriftsbesøk.
Inspeksjonsprotokollene
Inspeksjonsprotokollene for de stedlige fabrikktilsynene i Bergen, Fana og Laksevåg er en rik kilde til kunnskap om industrihistorie og arbeidsforhold ved bedrifter i Bergensområdet, deriblant bruk av barn som arbeidskraft.
Protokollene er innbundne, ferdigtrykte rubrikkbøker hvor opplysninger er ført inn for hånd. Ikke alle protokollene har noe register og man må derfor bla gjennom protokollene for å finne opplysninger om en enkelt fabrikk eller virksomhet. Protokollene ble utarbeidet på grunnlag av meldinger fra bedriftene og fabrikktilsynenes inspeksjoner.
I protokollene er det rubrikker for bedriftens navn og adresse, type virksomhet, etableringsår, eventuelle velferdstilbud for arbeiderne i form av boliger, foreningslokaler, badeinnretninger, sykekasse med fri legehjelp, pensjonskasse, arbeidsreglement osv.
Videre er det oppgitt tidspunkt for inspeksjoner, lovovertredelser, pålegg, dispensasjoner, oversikt over ulykker og skadeomfang, samt antall dampkjeler, kraftmaskiner og elektriske motorer. Det er også henvisning til andre protokoller hvor man kan finne opplysninger om bedriften, og om vedtak, korrespondanse osv.
Protokollene inneholder årlige oversikter over antall ansatte fordelt på alder og kjønn. Det er skilt mellom arbeidstakere over og under 18 år. For barn under 18 år er det tre kolonner: 12-14 år, 14-16 år og 16-18 år. Man kan altså følge sammensetningen av arbeidsstokken ved en bedrift fra år til år og sammenlikne arbeidsforholdene ved ulike bedrifter.
På Digitalarkivet
A-0277 Bergen stedlige fabrikktilsyn.
Fortegnelser over fabrikkanlegg og inspeksjoner i Årstad er samlet i en egen protokoll (F:7) og dekker årene 1912-1927. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915.
- F:1 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1893-1924
- F:2 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1900-1928
- F:3 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1907-1928
- F:4 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1910-1928
- F:5 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1915-1929
- F:6 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1920-1928
- F:7 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1912-1928 (Årstad)
- F:8 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1922-1929
- F:9 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1925-1929
- F:10 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1928-1929
A-1559 Laksevåg kommune. Det stedlige fabrikktilsynet
Protokollene er merket fabrikktilsynet i Askøy herred og Laksevåg kommune. Laksevåg ble skilt ut fra Askøy kommune i 1918 og ble da en egen kommune.
- F:1 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1912-1930
- F:2 Fortegnelse over fabrikkanlegg og inspeksjoner 1919-1931
A-0505 Fana stedlige fabrikktilsyn